Back

     E zoteroj Anglishten ne menyre te persosur dhe dikur kam shkruar, perkthyer dhe jam i diplomuar per gjuhe letersi, mendoj se paraqitet kombinimi i rrethanave per shqiperimin e romanit Serena nga Ron Rash. Ky roman eshte mirepritur jo vetem ne USA, por edhe ne bote; dhe jo vetem qe eshte perkthyer ne mjaft gjuhe, por diskutohet te behet film, ku rolin e Serenes e luan Angjelina Zholi.
     Gjate 14 vjeteve te fundit jam pronar i nje biznesi kompjuterash ne South Carolina, USA. Nje nga  klientet e mi eshte Ron Rash, shkrimtar novelist i mirenjohur amerikan. Ai jeton prane meje, e takoj, shoqerohem dhe  fatmiresisht e njoh Ron Rashin personalisht. Ai po prezantohet si shkrimtar i rangut boteror, i mirepritur vecanerisht ne France.
     Shpresoj se me ndihmen tuaj mund te krijohet mundesia qe ky shkrimtar t'i prezantohet fuqishem opinionit shqiptar.
    Jam i sigurte se e kam potencialin maksimal per t'i dhene ze ne gjuhen shqipe. Pa e permendur faktin se e kam mundesine e rralle ta sqaroj me Ron Rash personalisht kontekstin dhe nenkuptimet e vepres se tij.
                                                                                      Aleksander Stavre          

Ron Rash

Informacion nga botuesit
Harper Collins Publishers

Aleksander Stavre

Informacion (Rezume)
Mars 2010

Serena nga Ron Rash

 

PJESA I

 

Pembertoni u kthye ne malet e Karolines se Veriut, pasi qendroi tre muaj ne Boston per te perfunduar procedurat e trashegimise se pronave te te atit. Mes njerezve, qe ate dite po prisnin te platforma e trenit, ishte dhe nje vajze e re e mbarsur me femijen e Pembertonit. Prane i rrinte babai i saj, qe kishte fshehur nen pallton e tij te reckosur, nje thike te madhe gjahu. Thike qe e kishte mprehur me shume kujdes heret ate mengjes, me qellim qe ta zhyste sa me thelle ne zemren e Pendertonit.

 

Konduktori thirri “Uejnsvill” dhe treni frenoi duke u dridhur me zhurme te frikshme. Pembertoni veshtroi pertej dritares dhe pa ndihmesit e tij te platforma. Te dy kishin veshur kostume per te takuar nusen, me te cilen ai sapo ishte martuar dy dite me pare, si pasoje e paparashikuar e qendrimit ne Boston. Bukanani, gjithmone i mirembajtur dhe i pashem, i kishte dyllosur mustaqet dhe floket i shkelqenin nga vaji kozmetik. Cizmet e shkurtera te lustruara mire i vezullonin, kurse kemisha e tij e bardhe prej pambuku ishte hekurosur persosmerisht. Willki, me i moshuar, e kishte mbuluar koken qerose me borsalinon gri, qe e vinte shpesh per t’u mbrojtur nga dielli. Kyci Phi Beta Kappa* i Princetonit i vezullonte te xhepi i vogel i pantallonave, ku mbante sahatin, ndersa te xhepi i xhaketes prane zemres kishte vendosur me kujdes nje shami te mendafshte blu.

 

Pembertoni hapi kapakun e arte te sahatit dhe konfirmoi se treni arriti egzaktesisht ne orarin e caktuar, pastaj u kthye nga nusja e tij, qe po dremiste akoma. Serena kishte pare endrra jashtezakonisht shqetesuese gjate nates se shkuar. Ai u zgjua disa here nga perpelitjet dhe shtrengimi spazmatik i kraheve te saj, gjersa, me ne fund, binte ne gjume perseri.E puthi lehte ne buze dhe ajo u zgjua.

“Ky nuk eshte vendi ideal per muajin e mjaltit.”

“Jo dhe aq keq,” tha Serena duke i futur krahun. “Kemi njeri-tjetrin ketu, vetem kjo ka rendesi.”

 

____________________________________________________

* Kyci Phi Beta Kappa = Simbol i arritjeve skolastike

Serena by Ron Rash

PA R T  I

One

When Pemberton returned to the NorthCarolina mountains after three months in Boston settling his father’s estate, among those waiting on the train platform was a young woman pregnant with Pemberton’s child. She was accompanied by her father, who carried beneath his shabby frock coat a bowie knife sharpened with great attentiveness earlier that morning so it would plunge as deep as possible into Pemberton’s heart.

         The conductor shouted “Waynesville” as the train shuddered to a halt. Pemberton looked out the window and saw his partners on the platform, both dressed in suits to meet his bride of two days, an unexpected bonus from his time in Boston. Buchanan, ever the dandy, had waxed his mustache and oiled his hair. His polished bluchers gleamed, the white cotton dress shirt fresh-pressed. Wilkie wore a gray fedora, as he often did to protect his bald pate from the sun. A Princeton Phi Beta Kappa key glinted on the older man’s watch fob, a blue silk handkerchief tucked in his breast pocket.

Pemberton opened the gold shell of his watch and found the train on time to the exact minute. He turned to his bride, who’d been napping. Serena’s dreams had been especially troubling last night. Twice he’d been waked by her thrashing, her fierce latching onto him until she’d fallen back asleep. He kissed her lightly on the lips and she awoke.

“Not the best place for a honeymoon.”

“It suits us well enough,” Serena said, leaning into his shoulder. “We’re here together, which is all that matters.”

 

 

 


Perktheu Aleksander Stavre

Back